Hva er folketrygdens grunnbeløp

Folketrygdens grunnbeløp, G, er et kalkulert beløp, eller regneenhet, som i Norge benyttes ved beregning av en flere ytelser personer kan motta fra det offentlige. 

Det er Stortinget som hvert år fastsetter hva folketrygdens grunnbeløp skal være for de kommende 12 månedene. Det oppdaterte grunnbeløpet blir offentliggjort i siste halvdel av mai og gjelder med virkning fra 1. mai samme år.

Hensikten med den årlige justeringen, som i praksis alltid innebærer en økning, er å justere for den generelle prisstigningen, slik at mottakere av ytelser fra det offentlige beholder sin kjøpekraft og ikke opplever at deres ytelser holdes uendret slik at de taper kjøpekraft i forhold til ansatte som normalt får årlige lønnstillegg.

Siste justering skjedde pr. 1. mai 2023 hvor folketrygdens grunnbeløp ble fastsatt til kr. 118.620. Neste justering vil gjelde fra 1. mai 2024. På bakgrunn av et ganske sterkt lønnsoppgjør i år, forventes det at folketrygdens grunnbeløp vil øke med omtrent samme prosentsats som de fleste lønnsoppgjør, hvilket vil si en økning på litt over 5%.

Hva benyttes folketrygdens grunnbeløp til

Folketrygdens grunnbeløp benyttes blant annet ved beregning av følgende ytelser:

• Alderspensjon fra folketrygden
• Sykepenger 
• Arbeidsavklaringspenger  
• Uføretrygd 

I det følgende vil vi kort forklare dette nærmere. De detaljerte reglene for beregning av de fire ytelsene er relativt komplekse, og vi vil her primært fokusere på den betydning folketrygdens grunnbeløp har ved opptjening/beregning og utbetaling av ytelsene.

Alderspensjon

Alle ansatte i Norge opptjener i utgangspunktet pensjon av brutto lønnsinntekt opp til 6 G (seks ganger folketrygdens grunnbeløp). For brutto lønnsinntekt mellom 6 G og 12 G er opptjeningen redusert.

Den enkelte alderspensjonist sin utbetalte alderspensjon regnes ut fra en formel hvor antall års medlemskap i Folketrygden og totalt oppspart beløp er sentrale variabler. Utviklingen i folketrygdens grunnbeløp vil også påvirke hvordan årlig alderspensjon øker over tid.

Årlig økning av alderspensjon fastsettes av Stortinget med endelig virkning. Den konkrete årlige økningen gjenspeiler imidlertid politiske strømninger og fraksjoner, slik at pensjonister enkelte år kan overkompenseres og andre år underkompenseres i forhold til lønnsutviklingen i samfunnet og utviklingen i folketrygdens grunnbeløp, som uansett vil danne et utgangspunkt for den årlige økningen i alderspensjon.

Sykepenger

Når ansatte ikke kan arbeide grunnet sykdom, vil arbeidsgiver måtte betale full lønn de første 16 kalenderdagene (arbeidsgiverperioden). Deretter vil arbeidsgiver få refundert sykepenger for den ansatte fra NAV, begrenset oppad til en årslønn på 6 G.

For ansatte med en årslønn høyere enn dette, vil arbeidsgiver etter arbedsgiverperioden måtte dekke eventuell differanse mellom den ansattes lønn og arbeidsgiverens refusjon fra NAV (6 G). Det er ikke uvanlig at ansatte har rett til full lønn under sykdom, selv om arbeidsgiver kun får refundert opp til 6 G. Dette vil i så fall følge av den enkeltes ansettelseskontrakt eller arbeidsgivers generelle retningslinjer.

Arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger er en midlertidig ytelse som gis til personer med redusert arbeidsevne. Hensikten er å prøve ut ulike former for arbeid, for å se om det er mulig for personen det gjelder å gå over til et annet yrke, alternativt arbeide redusert tid og ha delvis uføretrygd. 

Folketrygdens grunnbeløp er en viktig størrelse ved beregning av hvor mye en person får i arbeidsavklaringspenger.

Uføretrygd 

Enten man blir uføretrygdet etter å ha vært en periode under utredning med arbeidsavklaringspenger, og konklusjonen blir at det ikke er mulig å finne egnet arbeid til vedkommende, eller man er utsatt for en ulykke som gjør at man ikke er i stand til å arbeide lenger, vil man normalt ha krav på uføretrygd. I slike tilfeller vil folketrygdens grunnbeløp være en av flere faktorer som er med på å bestemme hvor mye man får i uføretrygd.

Oppsummering

Folketrygdens grunnbeløp benyttes ved beregning av flere sentrale ytelser fra det offentlige, økes årlig og fungerer som en rettesnor for hvor mye de offentlige ytelsene må øke med for at mottakerne skal  kunne opprettholde sin kjøpekraft i forhold til lønnsmottakere.

Hvis du som bedriftseier ønsker at en regnskapsfører ser igjennom regnskapsføringen du selv har gjort gjennom året for å kvalitetssikre denne, eller ønsker bistand av regnskapsfører til årsoppgjøret, må du gjerne kontakte oss i Progressum. Vi har omfattende erfaring med å hjelpe bedrifter med både løpende regnskapsarbeid og årsoppgjør. 

Ønsker du å gå over til et skybasert regnskapssystem for å forenkle regnskapsarbeidet fremover, hjelper vi i Progressum gjerne til med det også.