I det følgende skal vi gjenngå de nærmere hvilke regler som gjelder for hvem som må ha revisor og når det kan være hensiktsmessig å ha revisor, selv om man ikke må.

Hvem har plikt til å ha revisor?

I 2020 fikk vi ny revisorlov (lov om revisjon og revisorer av 20.11.2020 nr. 128). Denne loven viderefører i stor grad de reglene som gjaldt tidligere vedr. hvilke selskaper som må ha revisor.

Hvilke selskaper som har revisjonsplikt følger av revisorloven § 2-1:

• Aksjeselskaper som overskrider minst et av følgende tre kriterier:
  • Omsetning siste regnskapsår over NOK minimum NOK 6 mill.
  • Balansesum ved 31.12. siste regnskapsåret over NOK 23 mill.
  • Gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av er over 10 årsverk
• Allmennaksjeselskaper (ASA’er)
• Stiftelser
• Selskaper i bransjer underlagt tilsyn av Finanstilsynet
  • Selskaper innen finans
    • banker, forsikringsselskaper, finansieringsselskaper
  • Andre selskaper innen visse bransjer, uavhengig av selskapsform
    • revisjonsselskaper, regnskapsbyråer, advokatfirmaer, eiendomsmeglerforetak
  • Andre regnskapspliktige (eks. ANS, DA og enkeltpersonforetak) som overskrider minst et av følgende tre kriterier:
    • Omsetning siste regnskapsår over NOK minimum NOK 6 mill.
    • Balansesum ved 31.12. siste regnskapsåret over NOK 23 mill.
    • Gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av er over 10 årsverk

Revisjonsplikten inntrer året etter, og ikke for samme år som kriteriene for revsjonsplikt er oppfylt. I praksis vil selskapet få melding i altinn om at revisor må velges innen noen få uker, basert på sist innsendte årsregnskap.

Bør jeg velge å ha revisor selv om jeg ikke må?

Samtlige selskaper som ikke har revisjonplikt kan sies å ha revisjonsrett. Dette vil si at nær sagt alle selskaper som ønsker det, kan frivillig velge å engasjere en revisor.

Det kan være hensiktsmessig/nødvendig frivillig å engasjere revisor i følgende tilfeller:

• Krav fra långiver/bank om at selskapet har revisor. Hvis man i dette tilfelle velger ikke å ha revisor, vil selskapet ikke få innvilget søkt finansiering. Krav om revisjon vil da være en såkalt «covenant» i låneavtalen.
• Aksjonærene ønsker at en uavhengig person skal gjennomgå regnskapet for å redusere risiko for feil/uregelmessigheter ved at f.eks. kun en av aksjonærene har tilgang til regnskapet og disponerer selskapets bankkonto.
• Selskapet har valgt å føre regnskapet selv, og er usikker på om alt gjøres riktig. I et slikt tilfelle vil vi dog anbefale å benytte regnskapsfører i stedet, ettersom det både vil være rimeligere og mer formålstjenlig ved at regnskapsfører kan hjelpe og veilede selskapet mer konkret enn revisor kan, grunnet revisors uavhengige rolle.

I følgende tilfeller kan det være hensiktsmessig ikke å engasjere revisor, med mindre man må grunnet revisjonsplikt:

• Selskapet benytter en dyktig regnskapsfører slik at er lite sannsynlig at det er vesentlige feil i regnskapet.
• Selskapets ansatte som fører regnskapet har god regnskapsfaglig kompetanse, og alle aksjonærer har tilgang til regnskap og bankkonto og kan selv gjennomgå transaksjoner for å avdekke eventuelle uforståelige transaksjoner, eks. uautoriserte utbetalinger til en av aksjonærene eller en ansatt.
• Selskapet ønsker å holde kostnadsnivået nede. Revisor vil fort koste ganske mye, selv for mindre selskaper med få transaksjoner. Dette skyldes blant annet at revisor uansett må bruk en del tid på å etablere revisjonsoppdraget, gjøre nødvendig kundekontroll og foreta visse minimums revisjonshandlinger uansett virksomhetens omfang.

Oppsummering

Hovedhensikten med revisjonsplikt er å sikre riktige regnskaper og dermed korrekt beskatning og rapportering til offentlige myndigheter (skattetrekk, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift).

I praksis er det sjelden at selskaper som ikke har revisjonsplit frivillig velger å ha revisor. Dette skyldes nok hovedsaklig at revisor normalt anses som en unødvendig kostnad, og at man ser det som en bedre prioritering å benytte de sparte revisjonskostnadene til andre formål.

Hvis hovedgrunnen til å velge å ha revisor er at man ønsker ha en rådgiver med betydelig kompetanse innen regnskap og skatt, vil vi sterkt anbefale å engasjere en dyktig regnskapsfører i steden. En regnskapsfører vil i tillegg ofte kunne tilby konsulentbistand innenfor et bredere spekter av fagfelter enn det revisor kan, grunnet revisors uavhengighet. I tillegg begrenses ikke regnskapsførers rådgivning av behovet for å være uavhengig, slik tilfellet er for revisor.

Hvis du behov for bistand, enten at du ønsker at noen skal hjelpe til med regnskapsføringen eller kvalitetssikre den, må du gjerne kontakte oss i Progressum. Vi hjelper deg gjerne med dette, men kan også hjelpe deg hvis du har andre forretningsmessige og/eller juridiske problemstillinger du ønsker å diskutere med noen.