Eksisterende regnskapsførerlov ble vedtatt i 1993. Det har i flere år blitt arbeidet med en ny regnskapførerlov, og utkast til ny regnskapfører lov var klart i juni i år. Denne er fortsatt ikke vedtatt av stortinget, og det er usikkert både når stortinget forventes å vedta den nye loven, og når den skal gjelde fra. Tidligste tidspunkt for mulig ikrafttredelse vil være 1. januar 2023. Alle som er regnskapspliktige vil ha nytte av å kjenne til hensikten med regnskapsførerloven og hovedinnholdet i loven.
Hvorfor regnskapsførerlov?
Norske myndigheter er opptatt av at regnskap for alle norske virksomheter er mest mulig korrekte, ettersom det har betydning for korrekt beskatning av næringsvirksomheter og gir regnskapsbrukere mulighet til å foreta gode beslutninger på bakgrunn av å lese et selskaps årsregnskap. Dette kan f.eks. gjelde en leverandør som vurderer om de skal akseptere at en kunde kjøper varer eller tjenester på kreditt og betaler faktura for kjøpet senere, eller om kunden må betale på forskudd eller ved levering med kort eller vipps. Et annet eksempel kan være en som har blitt invitert til å investere i et selskap, gjennom å kjøpe aksjer i selskapet. Regnskapsføring er derfor et sterkt lovregulert felt. Det eksisterer en rekke såkalte regnskapsregler, som beskriver hvordan et regnskap skal føres, blant annet regnskapsloven.
Det hjelper imidlertid lite med gode regnskapsregler (hvordan et regnskap skal føres) hvis det ikke stilles noen krav til hvem som har lov til å føre et regnskap. Hvis et selskap velger å sette bort regnskapsføringen til et regnskapsbyrå, eksisterer det derfor regler som skal sikre at den som er ansvarlig for regnskapsføringen for en kunde i et regnskapsbyrå skal inneha en viss formell kompetanse. Dette reguleres først og fremst av regnskapførerloven med forskrifter.
Eksisterende krav til autoriserte regnskapsførere
Formålet med regnskapsførerloven er å sikre at næringsdrivende har tilgang til kompetente regnskapsførertjenester. I takt med at lovregler blir stadig mer omfattende og kompliserte, stiller dette stadig større krav til regnskapsførere.
Det eksisterer en autorisasjonsordning for regnskapsførere, som forvaltes av Finanstilsynet. Dette innebærer at det stilles visse formelle krav til de som søker om godkjenning som autorisert regnskapsfører. Loven stiller hovedsakelig tre krav til de som søker om autorisasjon som regnskapsfører:
- Utdannelse
- Arbeidspraksis
- Løpende etterutdanning
Det er Finanstilsynet som kontrollerer om søker oppfyller de ovennevnte tre kravene og tildeler autorisasjonen, slik at søker kan kalle seg «autorisert regnskapsfører».
Daglig leder i et regnskapsbyrå må være autorisert regnskapsfører. I tillegg må alle ansatte med oppdragsansvar i regnskapsbyråer være autoriserte regnskapsførere. Hvis du som kunde i et regnskapsbyrå har flere som arbeider med dere i regnskapsbyrået, trenger ikke alle disse være autoriserte, men den som er kundeansvarlig/oppdragsansvarlig må være det. Ansatte i et regnskapsbyrå vil derfor bestå av autoriserte regnskapsførere og andre regnskapsførere. Normalt vil en autorisert regnskapsfører, på grunn av autorisasjonskravene, ha mer kompetanse enn en annen regnskapsfører, men ikke alltid.
Foreslåtte endringer i utkast til ny regnskapsførerlov
I forslaget til ny regnskapsførerlov foreslås det å fjerne kravet til at daglig leder i et regnskapsbyrå må være autorisert regnskapsfører, men at det er tilstrekkelig at en annen ansatt er autorisert regnskapsfører og dermed har det faglige ansvaret for regnskapsførervirksomheten. Dette kan spesielt være hensiktsmessig i større regnskapsbyråer hvor det er hensiktsmessig med en daglig leder som har det administrative ansvaret for virksomheten, som da ikke trenger å være autorisert regnskapfører. Det må da oppnevnes en annen person, som er autorisert regnskapsfører, som har det faglige ansvaret for virksomheten.
Det stilles ingen kvalifikasjonskrav fra myndighetene til hvem som kan føre regnskap internt i et selskap. Internt ansatte regnskapsførere/regnskapsmedarbeidere uten autorisasjon kan også føre regnskapene for kunder i et regnskapsbyrå, men de gjør da dette under ledelse av en autorisert regnskapsfører som har det faglige ansvar for kvaliteten av det arbeidet som gjøres. Fagansvarlig har også et formelt ansvar for å kontrollere det arbeidet som utføres av ikke-autoriserte regnskapsførere.
Det foreslås også at betegnelsen «autorisert regnskapfører» endres til «statsautorisert regnskapsfører». Det er uklart akkurat hvorfor dette foreslås, men man kan tenke seg at det kan være ønskelig i større grad å likestille regnskapsførere og revisorer. Tittelen «statsautorisert revisor» har eksistert i mange år, og den tidligere tittelen «registrert revisor» bortfalt for noen år siden i forbindelse med ny revisorlov. Hvis «autorisert regnskapsfører» endres til «statsautorisert regnskapsfører» oppnås en ensartethet mellom autorisasjonsordningene for regnskapførere og revisorer som kan være hensiktsmessig.
Når det gjelder de formelle kravene til utdanning, arbeidspraksis og løpende etterutdanning for autoriserte regnskapførere, videreføres disse i stor grad. Man må minimum ha en Bachelor med godkjent fagkrets. Det kreves videre 2-3 års regnskapspraksis, avhenging av utdannelsesnivå, hvorav minst et år må være i regnskapsbyrå. Det foreslås også å øke kravet til etterutdanning til 80 timer relevant kurs/etterutdanning i løpet av de siste tre årene.
Oppsummering
Som det fremgår er norske myndigheter opptatt av å sikre god kvalitet på regnskapsføring. Utkast til ny regnskapsførerlov viderefører, og i noen grad forsterker, dette fokuset. For deg som næringsdrivende, og som kunde i et regnskapsbyrå hvis du ikke velger å føre regnskapet ditt selv, innebærer dette at du skal føle deg trygg når du velger en autorisert regnskapsfører meg solid erfaring som din regnskapsfører.