Statsbudsjettet for 2026 – hva betyr det for deg og din virksomhet?

Hvert år, første mandag i oktober, legger regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for kommende år. Det endelige statsbudsjettet vedtas av Stortinget i desember, og danner rammene for statens inntekter og utgifter året etter.

Normalt ser vi kun mindre justeringer fra regjeringens forslag til endelig vedtak når landet styres av en flertallsregjering. I år har bildet vært mer uforutsigbart. Med en mindretallsregjering og et større politisk spenn blant støttepartiene enn det som historisk har vært vanlig, har det vært betydelig usikkerhet knyttet til hvilke endringer som måtte til for å sikre flertall.

Som vi nå har sett, er statsbudsjettet for 2026 vedtatt, støttet av flere partier som på sentrale områder er grunnleggende uenige. Uenigheten gjelder særlig overordnede prioriteringer knyttet til oljenæringen og miljøpolitikken.

Samtidig er det verdt å merke seg at stortingsvalget fant sted for få måneder siden. Den fragmenterte sammensetningen av støttepartier, med store politiske sprik, skal dermed forsøke å styre landet de neste fire årene. Det gir økt sannsynlighet for endringer i både regjeringssammensetning og støttepartier i løpet av stortingsperioden – og dermed også økt risiko for politiske og økonomiske justeringer underveis.

I denne artikkelen går vi gjennom de viktigste vedtatte endringene i den økonomiske politikken som har betydning for privatpersoner og bedrifter.

Overordnede betraktninger

Statsbudsjettet for 2026 er i stor grad en videreføring av regelverket som gjaldt i 2025. De fleste endringene er relativt små og er i hovedsak justeringer for å ta høyde for kjøpekraftsutvikling, blant annet som følge av endringer i konsumprisindeksen.

Samtidig peker regjeringen igjen på at Norge står overfor betydelige strukturelle utfordringer i årene som kommer. Store årskull nærmer seg pensjonsalder, og andelen av befolkningen som er i yrkesaktiv alder vil gradvis reduseres.

Konsekvensen er at det årlige underskuddet på statsbudsjettet, sett bort fra bruk av avkastningen fra oljefondet, forventes å øke fremover. Det blir færre yrkesaktive til å finansiere pensjoner og trygdeytelser, herunder alderspensjon. Uten fleksibiliteten som bruken av oljefondet gir, vil staten møte økende utfordringer med å finansiere sine utgifter.

En varslet skattereform

Selskapsskatten holdes uendret på 22 prosent. Samtidig er det varslet at det skal settes ned nok en hurtigarbeidende skattekommisjon som skal vurdere hele det norske skattesystemet.

Målsettingen er å få på plass en bredt politisk forankret skattereform med mulig virkning fra 2027. Det er foreløpig uklart hvilke endringer som kan komme, men det er grunn til å forvente en helhetlig vurdering av blant annet:

• skattegrunnlaget for privatpersoner og bedrifter
• formuesskatt
• eventuell arveskatt
  

Gitt det store politiske spennet blant regjeringens nødvendige støttepartier, er det betydelig usikkerhet knyttet til både omfang og retning på eventuelle endringer.

Pr i dag vurderes sannsynligheten for gjeninnføring av arveavgift som lav. Likevel anbefaler vi at planlagte generasjonsskifter gjennomføres senest i 2026. Skatteregler kan endres raskt, og muligheten for skatte- og avgiftsfri overføring av verdier til neste generasjon kan i verste fall forsvinne på kort varsel.

For deg som har utsatt generasjonsskifte fordi du ikke ønsker å gi fra deg kontrollen i familiebedriften, er det verdt å merke seg at det finnes løsninger som gjør det mulig å overføre verdier, samtidig som du beholder full kontroll over livsverket.

Endringer for privatpersoner

De fleste med lavere lønnsinntekt vil oppleve lettelser i skatten, noe som gir en noe høyere nettoinntekt etter skatt. Dette skjer blant annet gjennom en økning i både minstefradraget og personfradraget.

Samtidig reduseres innslagspunktene for marginalskatt, og marginalskatten øker for høyere inntekter. Foreldrefradraget reduseres også i budsjettet for 2026.

Full momskompensasjon til frivillige organisasjoner

I dag finnes det en ordning der frivillige organisasjoner kan søke om å få tilbakebetalt en andel av betalt merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester, innenfor en fastsatt totalramme i statsbudsjettet.

I praksis har søknadene overstiget rammen, noe som har ført til at organisasjonene kun har mottatt delvis kompensasjon.

I statsbudsjettet for 2026 er det vedtatt å gi full kompensasjon for betalt merverdiavgift til frivillige organisasjoner. Dette innebærer reelt sett en styrket økonomisk støtte til frivillig sektor.

Oppsummert

Statsbudsjettet for 2026 er nå vedtatt. Med et bredt politisk spenn blant regjeringspartier og støttepartier er det større usikkerhet enn normalt knyttet til både regjeringskonstellasjoner og fremtidige endringer i skatte- og avgiftsregler.

Vårt råd til kunder og bedrifter er derfor klart: Ikke ta for gitt at dagens regelverk vil bestå i overskuelig fremtid. Vurder å gjennomføre planlagte generasjonsskifter og andre større disposisjoner så snart som mulig, for å redusere risikoen for at endrede regler gjør gode muligheter utilgjengelige.

Har du spørsmål om hvordan statsbudsjettet påvirker deg og din virksomhet, er du alltid velkommen til å ta kontakt med oss i Progressum.