Hvorfor åpenhetslov?

Hensikten med loven er i lovens § 1 definert som følgende:

• Fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse produksjon av varer og levering av tjenester.
• Sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Med grunnleggende menneskerettigheter menes blant annet etterlevelse av FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966.

Hvem åpenhetsloven gjelder for

Loven omfatter følgende tre typetilfeller av virksomheter:

• Norske virksomheter som tilbyr vare og tjenester i det norske markedet.
• Norske virksomheter som tilbyr varer og tjenester utenfor Norge.
• Utenlandsk eide virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, forutsatt at de er skattepliktig til Norge etter norsk intern lovgivning. I praksis blir de normalt skattepliktig til Norge hvis de har såkalt «fast driftssted» i Norge.

Videre gjelder loven kun såkalte «større» virksomheter, av ovennevte type virksomheter. «Større» virksomheter er definert som bedrifter som tilfredsstiller minst to av følgende tre krav for siste regnskapsår:

• Salgsinntekt minimum NOK 70 millioner
• Balansesum minimum NOK 35 millioner
• Minst gjennomsnittlig 50 årsverk

Antall ansatte kan godt være vesentlig høyere enn 50, forutsatt at bedriften har mange deltidsansatte. Hvis bedriften for eksempel har 100 ansatte i 50% stilling, utgjør det 50 årsverk.

For konsern er det konsoliderte tall, dvs. summen av tallene for alle selskapene i konsernet, korrigert for interne transaksjoner, som gjelder ved vurderingen om to av de tre kravene er oppfylt.

Bedrifter som ikke tilfredsstiller minst to av ovennevnte krav omfattes med andre ord ikke av loven. Loven legger ikke opp til noen ytterligere gradering av plikter etter loven, avhengig av virksomhetens størrelse. Hvis bedriften omfattes av loven, trer alle lovens forpliktelser inn, mens hvis bedriften ikke omfattes av loven er det ingen plikt til å etterleve noen del av loven. Ettersom det sannsynligvis blir større fokus på bedrifters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som følge av loven, kan det være rennomemessig klokt også for mindre bedrifter å unngå å benytte tvilsomme utenlandske leverandører.

Hvordan implementere etterlevelse av åpenhetsloven

Ettersom loven trådte i kraft 1. juli 2022, vil 2022 og 2023 være årene hvor loven implementeres i de virksomheter som omfattes av loven.

Startpunktet blir å kartlegge forhold i eget selskap/konsern. Deretter må det foretas en analyse av hvor stor risikoen for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Etter at dette er gjort for eget selskap/konsern, må samme kartlegging og risikovurdering gjøres for leverandører, underleverandører og andre forretningspartnere, enten disse befinner seg i Norge eller utlandet.

I praksis antas at det for de aller fleste virksomheter og bransjer ikke vil avdekkes risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, men at det er betydelig høyere sannsynlighet for at det kan avdekkes slik risiko hvis den norske virksomheten benytter leverandører i typiske lavkostland, noe som er ganske utbredt innen varehandel hvor varene lages på fabrikker hvor arbeidsforholdene kan være tvilsomme.

Ved å gjennomføre en slik risikoanalyse, idenifiserer man hvor risikoen for brudd på loven synes størst. De områdene hvor risikoen vurderes høyest, vil være de områdene man starter med å gjøre aktsomhetsvurderinger for.

Aktsomhetsvurderinger er ikke noe man gjør en gang, for å kunne dokumentere at det er gjort, men er noe som forventes å være en dynamisk og pågående prosess, Når man identifiserer områder/leverandører hvor det er konkluderes med betydelig risiko for brudd på loven, f.eks. ved barnearbeid, er det virksomhetens ansvar å forsøke å stanse, redsuere eller forebygge. Dette kan gjøre på flere måter.

Virksomheten kan blant annet avslutte samarbeidet med en leverandør som mistenkes for brudd på anstendige arbeidsforld ved for eksempel veldig  lange arbeidsdager uten pauser og svært dårlig betaling. Alternativt kan virksomheten konfrontere leverandøren om sin mistanke for brudd og forsøke å påvirke leverandøren til å gjøre endringer for å tilfredsstille norske krav i åpenhetsloven. Det antas dog at norske virsomheter i de aller fleste tilfeller vil være altfor små og ubetydelige til å være aktive pådrivere for å få slutt på barnearbeid. Det antas derfor at konsekvensen i større grad vil være at norske virksomheter ser seg nødt til å avslutte samarbeidet med enkelte av sine leverandører, enten på grunn av disse leverandørene eller deres underleverandører.

Som praktisk eksempel kan man tenke seg en klesbutikk som må gjøre nødvendige undersøkelser for å forsikre seg om at ikke noen av klærne de selger er laget av selskaper som benytter barnearbeid, eller har uverdige arbeidsforhold for sine ansatte. Dette innebærer at virksomheten må gjøre en gangske omfattende informasjonsinnhenting som deretter må evalueres. Ettersom også underleverandører må analyseres, vil aktsomhetsvurderinger kunne være et svært omfattende arbeid for store store børsnoterte selskaper.

Det er foreløpig ikke laget noen forskrifter til åpenhetsloven, slik at det vil kun være en tolkning av lovens ordlyd og forarbeider som utgjør rettsgrunnlaget.

Lovpålagt rapportering

Alle virksomheter som er omfattet av åpenhetsloven skal hvert år innen den 30. juni utarbeide en redegjørelse for sine aktsomhetsvurderinger. Det er gitt visse minstekrav i åpenhetsloven om hva en slik redegjørelse må inneholde. Virksomhetene står fritt til å inkludere mer informasjon i redegjørelsen enn det som er lovpålagt.

Den årlige redegjørelsen skal legges ut og være lett tilgjengelig på virksomhetens hjemmeside. Virksomhetene står fritt til å publisere den flere steder. For virksomheter som er pålagt å utarbeide en redegjørelse om samfunnsansvar, jfr. regnskapsloven § 3-3c, kan redegjørelsen etter åpenhetsloven inngå som en del av redegjørelsen om samfunnsansvar. Det er naturlig å tenke seg at børsnoterte selskaper uansett vil inkludere den som en del av sin årsrapport, ettersom den har samme tidsfrist som årsregnskapet.

Det blir interessant å se hvordan ulike virksomheter velger å publisere og fokusere den første redegjørelsen som skal foreligge innen 30. juni i år og skal signeres av styret på samme måte som styrets årsberetning.

Allmenn innsynsrett

I tillegg til den lovpålagte årlige redegjørelsen gir også loven «enhver» rett til innsyn i hvordan en virksomhet jobber med å fremme grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold hos seg og sine leverandører og deres håndtering av faktiske og potensielle negative konsenvenser. Dette innebærer at virksomheter må følge opp og besvare konkrete forespørsler, med mindre forespørslene er av en karakter som gjør at bedriften kan nekte å besvare henvendelsen basert på lovens unntak.

Oppsummering 

Første rapportering etter åpenhetsloven skal foreligge innen 30. juni 2023 for alle såkalte «større» virksomheter som omfattes av loven. Det blir interessant å se hvordan de ulike bedriftene velger å fokuseres sin rapportering, herunder hvor grundig de vil beskrive  de aktsomhetsvurderinger de har foretatt og de risiki for brudd på loven hos sine leverandører og samarbeidspartnere de har identifisert og hvordan de håndterer og følger opp disse.

Hvis du som bedriftseier eller –leder er usikker på om bedriften din omfattes av loven eller ikke, eller har andre spørsmål rundt åpenhetsloven, kan du gjerne kontakte oss i Progressum.